Beltestakken er en folkedrakt som ble brukt i perioden ca 1850 til 1910 . Dette er en bunad som ikke har blitt rekonstruert - og dette kan være en av grunnene til at utseende på den er så sprikende i dag.
Det er vanskelig å sette en fast definisjon på hvordan de forskjellige delene av beltestakken skal være, da det er så store variasjoner fra gamle til nye stakker. La oss lære deg hvilke valgmuligheter du har, slik at du kan ta valg basert på kunnskap.
Les om forskjell på nye og gamle beltestakker.
Under kan du lese litt mer om de rammene vi holder oss innenfor, for at vi skal videreføre så autentiske beltestakker som mulig.
___
LIVET
Det ble brukt alle mulige farger og mønster i livene på gamle stakker. Tekstilene består stort sett av silke eller bomull. I noen tilfeller ull og lin.
Forstoffet var ofte ubleket bomullslerret.
Kantebåndene besto av klede, sateng eller fløyel i svart, brunt, rødt, grønt, rust og rosa/lilla.
Meiene i ryggen besto stort sett av ett bånd, formet med brettet hjørne. Meiene kunne også være broderte. Man dekket ofte skuldersømmene med pyntebånd.
___
Størrelsen på livet er noe av det som har størst variasjon fra gamle til nye stakker. Vi holder oss innenfor disse målene, som har utgangspunkt i mål tatt av gamle liv:
FRONT: Bredde på seler 3-5 cm.
RYGG: Bredde 12-19 cm. Høyde 9-14 cm.
SIDSEØM: 2-5 cm.
Dersom stakken plasseres over bysten, fremfor under, så får du en utforming som er mer autentisk og i tro til hvordan de gamle stakkene ble laget.
____________________________________
STAKKEN
Vevningen i stoffet på gamle stakker var stort sett i toskaft-vevning. Kvaliteten var ofte ull eller halvull, her bruker vi kun 100% ull.
På gamle stakker var en god andel laget av håndvevde stoffer. Dette er selvsagt noe vi ville foretrukket også i dag, men vi har kun maskinvevd tilgjengelig fra grossist.
Gamle stakker besto stort sett av svart stoff, mens det har vist seg at enkelte stakker også hadde innslag og renning i brunt og svart.
___
Stakkelengden er 4 cm høyere bak en foran på grunn av buen i ryggen.
Total stakkelengde varierer etter hvem som eier den, men vi anbefaler at en stakk - med montert skoning - er minimum 20 cm over bakken.
____________________________________
FORKLE
Siste halvdel av 1800-tallet var det vanlig at forklestoffet var i tynnere og blankere stoffet enn stakkestoffet. Det ble oftest brukt sateng-vevning.
I snitt brukte man 3 bånd som dekor. Forkleene var som regel kantet ved dekoren nederst med en smal rouleau. Man kantet videre opp langs sidene for å dekke til jarekanten. Forkle kunne også være brodert, da med et ikke-naturalistiske blomstermotiver.
___
Forkleet vi lager i dette kurset er dekorert med bånd og har en bredde på 140 cm. Det er foldelagt i overkant med en ferdig bredde på 26-28 cm.
Høyden på forkleet tilpasses brukeren, slik at nedekant havner på nedre halvdel av skoningen.
____________________________________
SKONINGEN
Fløyel er det materialet som er mest brukt på gamle og nye stakker.
Før 1860 ble skoningene kledd i mer fargerike tekstiler enn mot slutten av 1800-tallet, da skoningene ble mer og mer helsvarte.
På gamle stakker kan man finne flere tittekanter i kontrastfarger, mens på nyere stakker er det kun en tittekant ved slitekanten.
___
Hjulet vi lager i dette kurset får en ferdig høyde på 14 cm. Dette er det vi anbefaler som en max høyde. Skoningen kan være helt ned til 7 cm ferdig.
Slitekanten er max 1 cm bred og har en tittekant i kontrastfarge.
Vi ønsker dog gjerne å utfordre alle som skal lage beltestakk å være enda mer lekne i materialvalget når det kommer til kledning av hjulet.
____________________________________
HVIT SKJORTE MED BRODERI
De vanligste broderiteknikkene på beltestakkskjorter er korssting, smøyg og plattsøm.
Det som er unikt med beltestakkbroderier, er at man har helt frie tøyler innen fargevalg og derfor får man ikke to like uttrykk, selv om man bruker likt mønster.
På gamle skjorter mellom 1860-1900 hadde man ikke broderi på bryststykket. I mange tilfeller kun på kvarden (kragen). Mansjettene kunne bestå av enklere hvitsømsbroderier, kniplinger og bånd. Dersom brodert mansjett var den smalere og ofte i andre farger og teknikker enn kvarden.
Les om forskjell på nye og gamle beltestakkskjorter.
Det som går igjen er at kvardene er at de er kantet på samme måte øverst med tagger av staver - en type uttrekkssøm. Disse blir sydd ned med kvalesøm, som er attersting med slyng.
Gamle kvarder var som oftest brodert på dobbelt (eller flere lag) stoff. Dersom man er helt nybegynner er det enklere å brodere på enkelt lag av tellelin - dette er noe vi tilbyr, men vil gjerne utfordre til å brodere på dobbelt.
___
Ermene på hvite skjorter til beltestakk i var som regel rynket eller foldelagt ved mansjettene og hadde en vidde på rundt 50 cm.
____________________________________
UNDERTRØYE
Undertrøyen er det som ofte blir kalt silkeskjorte eller kulørt skjorte i dag. Den kan også kalles sommertrøye.
Mot slutten av 1800-tallet brukte man denne trøyen over den hvite broderte skjorten i stedet for den svarte utenpåtrøyen (beltestakkjakke). Derfor er halsringingen uten krage, slik at den broderte kvarden skal synes.
Det er store variasjoner av undertrøyer fra 1800-tallet. Her kan du bruke alt fra bomullslerret, silke, fløyel til rutet stoff. Kun naturmaterialer.
Innen fargevalg står man også helt fritt.
Ermene på denne trøyen har ekstra vidde (70 cm) og er foldelagt ved mansjett og ved skulder.
____________________________________
UTENPÅTRØYE
Utenpåtrøye er jakken man bruker til beltestakk.
Den er ofte dekorert med enkle broderier, samt valgfrie bånd.
Utenpåtrøyen lages i ullklede og kan være svinget opp i ryggen, slik at man skal se ryggen på livet og beltet.
Vi tilbyr et kurs i utenpåtrøye. Her går vi gjennom:
- Påtegning av broderi
- Broderiteknikker
- Klipping av mønster
- Montering hel utenpåtrøye.
____
Anbefaler som neste innlegg: Gamle og nye beltestakker - Hva er forskjellene?