Kursene vi satte opp i høst ble fulle allerede i april, så her er det lurt å være rask om du vil være med.
___
Grindvev er teknikken man bruker sammen med en grindvev og for å veve bunadsbånd fra hele landet. I kurset fokuserer vi på mønster til forklebånd til beltestakk, men du lærer hvordan du lager og tolker ethvert grindvevmønster.
Brikkevev er teknikken som man bruker når man skal veve feks vippebånd eller belte til beltestakk. I kurset starter vi med å veve et kort vippebånd, men du lærer hvordan du lager eget mønster og vever bredere bånd som feks belter.
____
Mona Øvregård fra Tverråirosa AS har veving som sitt hovedvirke og har spesialisert seg på vevde bånd til bunad, med teknikkene brikkevev og grindvev.
Mona er en pedagogisk, rolig og oppmuntrende kursholder som gir deg innføring i alt du trenge å vite for å komme i gang med veving av ditt bunadsbånd.
Du trenger ikke å kunne noe om veving før du deltar på dette kurset.
I dette kurset får du personlig og tett oppfølging av kurslærer. Kun 6 plasser på hvert kurs.
Du får innføring i historie og teknikker innen veving av bunadsbånd. Etter kurset vil du klare å veve eget bånd.
Kurset går over to dager (lørdag og søndag) kl 10-16. Det blir lange og lærerike dager, så vi passer på å servere god varm lunsj kl 12 og ellers påfyll av energi med frukt, kjeks og kaffe.
Kurset arrangeres i lokalene til Bunadskulen og Sidserk AS.
Adresse: Schweigaards gate 34A, 4. etg. 0191 Oslo.
Dager: Lørdag og søndag
Kl: 10.00 - 16.00
KUN 6 PLASSER pr kurs.
___
Dette er et intest kurs med mye læring. Alle kurs går over 2 dager, lørdag og søndag.
Det blir servert kaffe ved oppstart, varm lunsj kl 12.00 og kaffe med kjeks/frukt kl 14.00 begge dager.
___
Nivå: Nybegynner
Kurslærer Mona selger materialer og utstyr til dem som trenger det. Full materialpakke (om du ikke har noe fra før) koster kr 1.250,-.
Du kan i tillegg velge mellom å brodere med bomull, ull eller silke. Mitt råd er: Bland gjerne kvaliteter!
Når du skal velge farger så er det viktigste rådet: Velg farger som er i kontrast til hverandre. Dersom du velger ton-i-ton vil det bli mer "møljete". Fargene vil skli over i hverandre og du får et blast uttrykk.
Jeg starter med å legge til noen bilder som er lånt fra Digitalt Museum av gamle kvarder i smøyg. Under har jeg lagt opp forslag til farger inspirert av bildene.
Farger som er "typiske" på gamle kvarder er rød, gul og grønn, med innslag av mint eller fersken og svart. Legg også merke til at taggene alltid var grønne.
____________________
Vi forhandler både Flora og DeVere broderigarn. På bildene over er eksemplene vist med DeVere ull og silke. Du kan gjerne kombinere alle kvalitetene. Det viktigste er at du får de fargene du vil ha.
Om du vil brodere med bomull kan du bruke DMC-garn. Dette får du på alle Pandurobutikker feks. Om du broderer med DMC, må du bare huske å dele opp tråden, slik at du bare broderer med to tråder om gangen.
____________________
Om du ønsker å ikke ha fullt så mange farger i samme broderi kan du fint feks ha flere nyanser av en farge. Da er det lurt at de tre nyansene ikke er for like. Garnet jeg viser på bildene under her er Flora. Du ser fargekodene som er de fire første sifrene på lappen.
Generelt er det et godt utgangspunkt å velge 2-3 av hovedfargen din, så 1-2 nyanser av grønn og gul.
Dersom grønn eller gul er hovedfargen din kan du brekke av med rust, rød, fersken eller lys blå/mint.
Det skjer ganske mye med uttrykket om man bare bytter ut en farge. Under ser du sammensetningen over - der grønn er byttet ut med lys blå.
________________
Vil du lære å brodere plattsøm? Det kan du via dette praktiske online kurset: Plattsøm - Nybegynner - Brodere lyst beltestakkliv
På beltestakklivet under her gikk jeg for mange farger. Ville gjerne at fargene skulle "poppe" litt.
Og her er det under arbeid:
Og ferdig:
___________________
Et annet liv i litt roligere farger. Dette er i DeVere-garn.
Fargene nedenfra og opp: Jade, Buttercup, Salmon (utgått, kan erstattes med pink flamingo), Port, Candy Apple, Saffron, Tangerine og Teal.
_________________
Ønsker du å lære å brodere?
Da kan du gå våre tre broderikurs:
2) Plattsøm - Brodere lyst beltestakkliv
3) Plattsøm - Nybegynner - Brodering - Vårt mest populære kurs!
_________________
]]>
KVALESØM - ATTERSTING MED SLYNG
På originalt draktmateriell av beltestakker fra siste halvdel av 1800-tallet er det to ting som går igjen på kvardene (kragene): Taggar og kvalesøm.
Her får du beskrevet hvordan du syr kvalesøm. Du kan ha en eller to rader.
Den øverste raden er der slyngene går mellom taggane. Dersom du broderer på ett lag, så lar du det være 2 eller 4 tråder uten broderi mellom mønster og taggar. 2 tråder for en rad og 4 tråder for to rader kvalesøm.
Dersom du vil brodere på dobbelt lag syr kvalesaumen etter at du har sydd taggane.
Lykke til!
]]>Beltestakken er en folkedrakt som ble brukt i perioden ca 1850 til 1910 . Dette er en bunad som ikke har blitt rekonstruert - og dette kan være en av grunnene til at utseende på den er så sprikende i dag.
Det er vanskelig å sette en fast definisjon på hvordan de forskjellige delene av beltestakken skal være, da det er så store variasjoner fra gamle til nye stakker. La oss lære deg hvilke valgmuligheter du har, slik at du kan ta valg basert på kunnskap.
Les om forskjell på nye og gamle beltestakker.
Under kan du lese litt mer om de rammene vi holder oss innenfor, for at vi skal videreføre så autentiske beltestakker som mulig.
___
Det ble brukt alle mulige farger og mønster i livene på gamle stakker. Tekstilene består stort sett av silke eller bomull. I noen tilfeller ull og lin.
Forstoffet var ofte ubleket bomullslerret.
Kantebåndene besto av klede, sateng eller fløyel i svart, brunt, rødt, grønt, rust og rosa/lilla.
Meiene i ryggen besto stort sett av ett bånd, formet med brettet hjørne. Meiene kunne også være broderte. Man dekket ofte skuldersømmene med pyntebånd.
___
Størrelsen på livet er noe av det som har størst variasjon fra gamle til nye stakker. Vi holder oss innenfor disse målene, som har utgangspunkt i mål tatt av gamle liv:
FRONT: Bredde på seler 3-5 cm.
RYGG: Bredde 12-19 cm. Høyde 9-14 cm.
SIDSEØM: 2-5 cm.
Dersom stakken plasseres over bysten, fremfor under, så får du en utforming som er mer autentisk og i tro til hvordan de gamle stakkene ble laget.
____________________________________
Vevningen i stoffet på gamle stakker var stort sett i toskaft-vevning. Kvaliteten var ofte ull eller halvull, her bruker vi kun 100% ull.
På gamle stakker var en god andel laget av håndvevde stoffer. Dette er selvsagt noe vi ville foretrukket også i dag, men vi har kun maskinvevd tilgjengelig fra grossist.
Gamle stakker besto stort sett av svart stoff, mens det har vist seg at enkelte stakker også hadde innslag og renning i brunt og svart.
___
Stakkelengden er 4 cm høyere bak en foran på grunn av buen i ryggen.
Total stakkelengde varierer etter hvem som eier den, men vi anbefaler at en stakk - med montert skoning - er minimum 20 cm over bakken.
____________________________________
Siste halvdel av 1800-tallet var det vanlig at forklestoffet var i tynnere og blankere stoffet enn stakkestoffet. Det ble oftest brukt sateng-vevning.
I snitt brukte man 3 bånd som dekor. Forkleene var som regel kantet ved dekoren nederst med en smal rouleau. Man kantet videre opp langs sidene for å dekke til jarekanten. Forkle kunne også være brodert, da med et ikke-naturalistiske blomstermotiver.
___
Forkleet vi lager i dette kurset er dekorert med bånd og har en bredde på 140 cm. Det er foldelagt i overkant med en ferdig bredde på 26-28 cm.
Høyden på forkleet tilpasses brukeren, slik at nedekant havner på nedre halvdel av skoningen.
____________________________________
Fløyel er det materialet som er mest brukt på gamle og nye stakker.
Før 1860 ble skoningene kledd i mer fargerike tekstiler enn mot slutten av 1800-tallet, da skoningene ble mer og mer helsvarte.
På gamle stakker kan man finne flere tittekanter i kontrastfarger, mens på nyere stakker er det kun en tittekant ved slitekanten.
___
Hjulet vi lager i dette kurset får en ferdig høyde på 14 cm. Dette er det vi anbefaler som en max høyde. Skoningen kan være helt ned til 7 cm ferdig.
Slitekanten er max 1 cm bred og har en tittekant i kontrastfarge.
Vi ønsker dog gjerne å utfordre alle som skal lage beltestakk å være enda mer lekne i materialvalget når det kommer til kledning av hjulet.
____________________________________
De vanligste broderiteknikkene på beltestakkskjorter er korssting, smøyg og plattsøm.
Det som er unikt med beltestakkbroderier, er at man har helt frie tøyler innen fargevalg og derfor får man ikke to like uttrykk, selv om man bruker likt mønster.
På gamle skjorter mellom 1860-1900 hadde man ikke broderi på bryststykket. I mange tilfeller kun på kvarden (kragen). Mansjettene kunne bestå av enklere hvitsømsbroderier, kniplinger og bånd. Dersom brodert mansjett var den smalere og ofte i andre farger og teknikker enn kvarden.
Les om forskjell på nye og gamle beltestakkskjorter.
Det som går igjen er at kvardene er at de er kantet på samme måte øverst med tagger av staver - en type uttrekkssøm. Disse blir sydd ned med kvalesøm, som er attersting med slyng.
Gamle kvarder var som oftest brodert på dobbelt (eller flere lag) stoff. Dersom man er helt nybegynner er det enklere å brodere på enkelt lag av tellelin - dette er noe vi tilbyr, men vil gjerne utfordre til å brodere på dobbelt.
___
Ermene på hvite skjorter til beltestakk i var som regel rynket eller foldelagt ved mansjettene og hadde en vidde på rundt 50 cm.
____________________________________
Undertrøyen er det som ofte blir kalt silkeskjorte eller kulørt skjorte i dag. Den kan også kalles sommertrøye.
Mot slutten av 1800-tallet brukte man denne trøyen over den hvite broderte skjorten i stedet for den svarte utenpåtrøyen (beltestakkjakke). Derfor er halsringingen uten krage, slik at den broderte kvarden skal synes.
Det er store variasjoner av undertrøyer fra 1800-tallet. Her kan du bruke alt fra bomullslerret, silke, fløyel til rutet stoff. Kun naturmaterialer.
Innen fargevalg står man også helt fritt.
Ermene på denne trøyen har ekstra vidde (70 cm) og er foldelagt ved mansjett og ved skulder.
____________________________________
Utenpåtrøye er jakken man bruker til beltestakk.
Den er ofte dekorert med enkle broderier, samt valgfrie bånd.
Utenpåtrøyen lages i ullklede og kan være svinget opp i ryggen, slik at man skal se ryggen på livet og beltet.
Vi tilbyr et kurs i utenpåtrøye. Her går vi gjennom:
____
Anbefaler som neste innlegg: Gamle og nye beltestakker - Hva er forskjellene?
]]>
I Sidserk Systue brenner vi for at folk skal få lære å sy bunaden sin selv. Vi har vi holdt kurs i beltestakk i 12 år og over 400 bunadsømsspirer har fått laget sin egen beltestakk. Tenk, så flott!
"Her lærte jeg å sy min egen beltestakk. Jeg er så stolt!"
Velkommen inn i beltestakkens herlige verden! Og kos deg med arbeidet.
___
Anbefaler som neste innlegg: Gamle og nye beltestakker - Hva er forskjellene?
Har du akkurat kommet inn i beltestakk-verden og er overveldet over alle ord og uttrykk som du ikke ANER hva betyr?
Du er ikke alene, la oss stå sammen.
Her er noen beltestakkgloser du kan starte å pugge først som sist:
___
AGRAMAN
Pyntebånd som er laget av snorer.
ATTERSTING
Enkle håndsømssting, som henger sammen. Backstitch på engelsk. På beltestakken finner man det feks der man monterer en krage som er brodert på dobbelt.
BAUG
Linningen på stakken.
BOL
Den delen av skjorta som dekker overkroppen. Bolesølje er den store runde sølja man bærer på brystet.
BROKADE
Stoffer vevd med mønster ofte med metalltråder.
DAMASK
Mønstervevd stoff, der mønster har samme farge som stoffet.
FRANSKE KNUTER
Dekorative knuter som man bruker i broderiet til mange bunader. På beltestakken brukes det mye på foldene på skjorteremet.
HALV MELMORK
I halv melmork er det "luft" mellom korsstingene, at det finnes områder i mønsteret som ikke er brodert.
HEL MELMORK
Hel melmork betyr at korsstingsbroderiet dekker helt slik at ikke noe av bunnstoffet (tellelinet) synes.
HJUL/HJULET
Et annet ord man bruker for skoningen. Kanten nederst på beltestakken.
INDRESØM
Noen kaller dette fransk søm, noen sier halvfransk. Det er i alle fall de flate sømmene du monterer sammen skjorten med. Du klipper av halve sømrommet på ene siden og bretter det andre over før man syr ned sømrommet for hånd eller maskin.
LÆR Å SY INDRESØM I SKJORTEKURS
KJEDESTING
Sting som er formet som løkker som henger sammen i en kjede. Brukes mye for å dekorere foldene på skjorten. (Bilde under)
KORSSTING
Broderiteknikk der man syr stingene i kryss.
KVALE
Samme som kvarde:
KVARDE
Halslinning. Den broderte kragen til beltestakkskjorta.
LIVET
Vesten på beltestakken.
MANSJETTER
Håndlinning. Den broderte linningen man har rundt håndleddene.
MEIER
Båndene i ryggen på livet.
PRIMÆRSNITT
Skjortene til beltestakk (både den hvite og undertrøya) blir sydd i primærsnitt. Det vil si at mønsterdelene er rektangulære og rette.
ROLEAU
Kant som først er vrangsydd før den legges bak på vrangen og sys til. Slik man sy baugen på stakken.
SKONING
Kanten nederst på beltestakken.
Her har du bilde av to skoninger/hjul:
SLITEKANT
En kant som ofte er laget i ullklede i beltestakk-sammenheng. Det er alltid en plassert på bunn av hjulet. Du kan også kante bunnen av forkle ditt med en slitekant. Det ligger litt i ordet, men den skal tåle litt ekstra slitasje.
SMØYG
Broderiteknikk der man "vever" inn broderitråden.
Smøygbroderi. Bilde fra Digitalt Museum.
STAKK
Selve skjørtet i beltestakken. Det som er mellom livet og skoningen.
TELLELIN
Det man broderer korssting og smøyg på. Jo lavere tallet på trådtettheten er, jo grovere er linet. Tallet fortelle noe om hvor mange tråder det er pr cm. Vanligste å brodere på er 12-, 14-, 16- eller 18-tråders lin. De aller drøyeste broderer på 22-tråder.
Du kan brodere plattsøm på tellelin også, men i dag er det vanligst å kjøpe ferdig påtegnet broderi til plattsøm - da tegner man på bomull.
TITTEKANT
En liten kant som "titter frem". På beltestakken finner du en tittekant under baugen og minst en på skoningen over slitekanten.
___
Er det noen ord eller uttrykk du savner å denne listen?
Kommenter gjerne under :)
Illustrasjon av beltestakk gammel (tv.) og ny (th.)
Det sies at det ikke er noe som er 100% riktig eller galt innen beltestakk, men vi skiller mye på gamle og nye stakker. La meg veilede deg i forskjellene, slik at du kan ta valg basert på kunnskap.
BOKTIPS: Folkedrakt Blir Bunad av: Kari-Anne Pedersen. Denne boken er dessverre ikke lenger i salg, men du kan evt låne den på biblioteket.
Du kan også lese en tidligere versjon av boken på Nasjonalbiblioteket.
HVORFOR ER DET FORSKJELL?
Først og fremst, hvorfor er det slik at utseende på beltestakken er så sprikende? Er ikke bunad superstrengt?
Beltestakk er folkedrakt som aldri har blitt rekonstruert og derfor heller ikke blitt "spikret" innenfor en fast mal.
Rekonstruert?
La meg forklare. De fleste bunader har vært gjennom en rekonstruksjonsprosess. Det vil si at de har blitt til feks med å samle sammen gammelt draktmateriell. Nordlandsbunaden er et eksempel på en slik bunad. Denne ble til i 1928 og den ser (omtrent) ut som den gjorde da den ble til. Den har en fast mal for hvordan den skal se ut.
Beltestakken på sin side har ikke en en slik "fødselsdag" som Nordlandsbunaden har. Den var i bruk i en periode på 50-60 år (1850-1910) og innenfor denne perioden gikk den også gjennom en transformasjon, den endret utseende. En beltestakk fra 1850 er altså ikke lik en fra 1910.
Forvirrende?
Kanskje litt, men det er noe av det som gjør denne folkedrakten så interessant! Det er alltid noe nytt å lære.
Bilde av gammel beltestakk. Lånt fra Digitalt Museum.
HVA ER GAMMEL OG NY?
Etter 1910 forsvant beltestakken fra motebildet. Den ble etterhvert tatt opp igjen i bruk av leikaringer og folkedansere før den på 40-50 tallet begynte å produseres som et festantrekk - en bunad. Almankås i Bø var den første systua som begynte å produsere beltestakker.
Det er her skillet går mellom gammel og ny.
De gamle er beltestakkene var i bruk siste halvdel av 1800-tallet, mens de nye er de som har blitt til i siste halvdel av 1900-tallet og frem til nå.
FORSKJELLENE
På illustrasjonen over har jeg prøvd å dra frem de mest åpenbare forskjellene, selv om de egentlig flyter mer over i hverandre. Det finnes også en del festdrakter på markedet som henter mye inspirasjon fra beltestakk.
Det kommer flere innlegg med dypdykk i de forskjellige delene av beltestakken.
Under har er det listet opp de mest synlige forskjellene, kategorisert i de forskjellige delene:
LIVET
Utforming:
Gamle beltestakkliv fra 1850-1860 var korte med smale seler. Jo nærmere vi kommer 1900-1910 ble livet lengre.
Nye beltestakkliv går til under brystet og baugen (linningen på stakken/skjørtet) blir dekket av beltet. Selene er noe bredere.
Materialer:
Gamle liv var ofte i bomullslerret med ullbroderier eller i brokadestoff.
Nye liv er ofte i ullsateng med bomullsbroderier eller i brokadestoff.
STAKK OG SKONING
Lengde på stakk:
Gamle stakker med skoning var ofte 20-25 cm over bakken.
Nye stakker med skoning er mer fotside og 10-15 cm overbakken.
Høyde på skoning:
Gamle skoninger var oftest mellom 7 og 14 cm. De ble dekorert med flere materialer og tittekanter.
Nye skoninger er oftest mellom 15-18 cm. De er ofte helsvarte og med en tittekant ved slitekanten.
FORKLE
Materialer:
Stoffet i gamle forkleer var satengvevd.
Stoffet i nye forkler kan være ha vevninger som: sateng, twill, damask og brokade.
Dekorasjon:
Gamle forkler var dekorert med ullbroderi eller flate pyntebånd. Motivene på broderiene var ofte enkle - ikke naturalistiske. I snitt tre pyntebånd.
Nye forkler er dekorert med bomullsbroderi eller pyntebånd. Motivene på broderiene er ofte telemarksroser eller naturalistiske blomster. Ofte flere bånd kombinert med agramaner.
LES INNLEGG OM FORSKJELLER PÅ NYE OG GAMLE SKJORTER
I grove trekk er gamle stakker mye nettere og mer praktiske å gå med. Det er svært tungt å gå med en fotsid beltestakk en hel dag. Det er også mye tyngre for skuldrene å bære en stakk med liv som strekker seg under brystet.
TA DINE EGNE VALG
Det er jo så utrolig interessant med beltestakken, at den har så lang og flytende historie. Det gjør det dog ekstra vanskelig å bestemme seg for sine personlige valg, siden "alt er lov".
Jeg anbefaler på det sterkeste å komponere dine personlige valg, fremfor å finne bilde av en beltestakk og kopiere den.
Finner du en beltestakk du liker, prøv å analyser hva du liker og plasser valgene i historisk perspektiv.
Ta valg basert på det du kan stå for. Vil du ha en beltestakk som er autentisk eller moderne?
Husk at ingenting er riktig eller galt. Ta imot råd, men ikke glem deg selv. Det er enklere å stå for valg basert på kunnskap.
Anbefaler som neste innlegg: Beltestakkskjorte - Gammel VS. Ny
Illustrasjon av beltestakkskjorter gammel (tv.) og ny (th.)
BELTESTAKKSKJORTE
Det sies at det ikke er noe som er 100% riktig eller galt innen beltestakk, men det finnes ting som grenser til andre bunader og festdrakter.
Kjøp hefte med broderimønster.
Skjorten til beltestakken er intet unntak. Når vi nå snakker om skjorten, så er det den hvite skjorten med broderier. Den kulørte skjorten, eller det som heter undertrøyen, har ikke broderier montert fast.
Det er jo så utrolig interessant med beltestakken, at den har så lang og flytende historie. Det gjør det dog ekstra vanskelig å bestemme seg for sine personlige valg, siden "alt er lov".
Vi benevner ikke rett eller galt, men vi skiller mye mellom gamle og nye beltestakker. De har en ting til felles og det er at de er sydd i primærsnitt. Det vil si at mønsterdelene består av rette, rektangulære biter som er sydd sammen.
Under her har vi prøvd å beskrive forskjellene på de broderte skjortene, før og nå, i grove trekk:
GAMLE SKJORTER
Beltestakken er en folkedrakt som ble brukt i perioden ca 1850-1860 til ca 1900-1910. Bare i løpet av denne perioden gikk den gjennom noen forandringer, men vi skal gå enda mer i dypdykk på dette i et annet innlegg.
Det er de skjortene man da brukte til beltestakken, som benevnes som "gamle" skjorter. De hadde:
Et eksempel på en gammel skjorte. Brodert kvarde med korssting på dobbelt stoff. Hvite mansjetter dekorert med nupereller og kvitsaumsteknikker. Fastmonterte snorer til festing av mansjett. Rynket rundt mansjettene og splitt under kvarde. Bildet er lånt fra Digitalt Museum.
Kvarde i smøyg med kontrastfylte farger. Lengde 50 cm. Høyde 9,5 cm. Bilde lånt fra Digitalt Museum.
NYE SKJORTER
Når vi snakker om nye beltestakker, så er dette beltestakker som har blitt til i nyere tid (spesielt fra siste halvdel av 1900-tallet og frem til i dag), basert på gamle teknikker, men bærer preg av at de har blitt påvirket av moderne moter og trender.
Nye skjorter har oftest:
Et eksempel på broderi til en typisk ny skjorte. Brodert på 12-tråders lin, på enkelt stoff. Samme motiv og farger på alle elementer. Fargevalgene går ton i ton, med lilla som hovedfarge.
OVERSIKT FORSKJELLER GAMLE / NYE SKJORTE
Forskjellene satt i skjema.
TA DINE EGNE VALG
Vi anbefaler på det sterkeste å komponere dine personlige valg, fremfor å finne bilde av en beltestakk og kopiere den. Sett av tid til å sy noen prøvelapper (evt flere skjorter).
Ovenfor har vi listet opp de groveste trekkene av gamle og nye skjorter, men du kan også blande teknikker og materialer. Her kan man tenke utenfor boksen. Hold deg dog innenfor hvit og materialene lin og bomull i skjortematerialer. Du kan brodere med ull, silke og/eller bomull (aldri syntetisk).
Ta også de valgene basert på det du kan stå for. Vil du ha en beltestakk som er autentisk eller moderne?
Husk at ingenting er riktig eller galt. Ta imot råd, men ikke glem deg selv. Det er enklere å stå for valg basert på kunnskap.
Et eksempel der syeren har komponert sitt eget broderi av smøyg og plattsøm. I kontrastrike farger av grunntoner i bunn. Brodert på 14-tråders lin med moulinegarn(bomull).
LENKER:
- Kjøp tellelin
- Kjøp skjortestoff
- Kjøp broderigarn i ull
- Kjøp broderigarn i silke